RO hele veien hjem
Hele Norge holder pusten. Så skal vi hjem. Når vi ror sammen, kjenner vi kraften i fellesskapet. Den samme rytmen trenger vi i trafikken: blikk, samspill, plan og ansvar for hverandre.
Hele Norge holder pusten
Et skudd mot mål. Et brudd imot.
En keeperredning som får hjertet til å hoppe.
En pasning som nesten sitter.
En kontring som får hele rommet til å reise seg.
Så kommer øyeblikket.
Målet. Brølet. Armene i været. Fremmede som klemmer hverandre. Noen ler. Noen gråter. Noen tør nesten ikke se på reprisen.
Fotball får en hel nasjon til å holde pusten samtidig.
RO!
Denne sommeren har vi sett det overalt. På Slottsplassen. På Rådhusplassen. I stuer, hager, parker, båter, campingvogner og utesteder. Etter Norges seier mot Brasil samlet rundt 100 000 mennesker seg på Slottsplassen, og Kronprins Haakon satte seg ned og rodde sammen med folket.
Et enkelt rop. En enkel bevegelse. Likevel føles det stort.
Fordi vi gjør det sammen.
Den ville, varme fellesfølelsen
Det er noe kraftfullt med en folkefest der alle plutselig blir del av samme rytme. Folk som aldri har møtt hverandre før, synger samme sang. Holder samme takt. Roper på samme lag. Kjenner samme frykt når ballen nærmer seg eget mål – og samme eksplosive lettelse når faren er over.
Det er nesten fysisk.
Vi kjenner pulsen. Nervene. Håpet. Skuffelsen. Den plutselige jubelen. Den kollektive utpusten.
RO-ropet treffer nettopp fordi det gjør fellesskapet synlig. Tusenvis av supportere setter seg ned, griper usynlige årer og drar bakover i takt. Rytmen, takten og følelsen av å dra i samme retning gjør ropet enkelt å bli med på.
Og det skjer ikke bare i fotball. Store konserter, festivaler og sommerarrangementer kan skape noe av det samme: regn, forventning, musikk, minner, overraskelser og følelsen av å være del av noe større.
Fotball og musikk kan skape bånd mellom fremmede på sekunder. Det er vakkert. Det er voldsomt. Det er norsk sommer på sitt mest levende.
Kampplan
Før kampen, konserten, festen eller hytteturen, gå gjennom sjekklisten:
- Hvem kjører? Kjører ikke?
- Hvordan kommer vi oss hjem? Synlighet?
- Hva gjør vi hvis planen ryker?
- Hvem hjelper sjåføren med mobil, musikk og kart?
- Hvem sier fra hvis noen er trøtte, stresset, gira eller distrahert?
Trafikken er folkefesten etter folkefesten
Når kampen er slutt, konserten er over og jubelen sitter igjen i kroppen, går vi ut i trafikken igjen.
Da er vi fortsatt et lag.
Vi er sjåfører, passasjerer, fotgjengere, syklister, elsparkesyklister, foreldre, ungdommer, venner og fremmede på samme vei. Vi deler kryss, gangfelt, holdeplasser, køer, parkeringsplasser, landeveier og sommerveier vi kanskje ikke kjenner så godt.
Trafikken fungerer best når vi gjør som på tribunen:
Ro på tribunen. Flyt i trafikken. Helt hjem.
- Vi finner rytmen.
- Vi leser hverandre.
- Vi holder avstand.
- Vi slipper fram.
- Vi hjelper hverandre.
- Vi sier fra når det trengs.
Når alle ror hver sin vei, blir det kaos. Når vi ror i takt, blir det kraft.
Vil du bruke saken i en samtale, rundt bordet eller i undervisning? Prøv miniopplegget Rødt eller grønt kort. Det tar få minutter og handler om valgene vi tar før, under og etter en stor kveld.
Diskusjon
Rødt eller grønt kort?
Gi grønt kort til gode valg og rødt kort til valg laget må stoppe.
- Vi avtaler hjemturen før kampen.
- Vi kjører litt fortere fordi veien er tom.
- Vi lar bilen stå hvis noen har drukket.
- Passasjeren hjelper sjåføren med mobil, kart og musikk.
- Vi venter hvis sjåføren er trøtt, sint eller stresset.
- Vi har plan B: buss, taxi, henting, overnatting eller gå sammen.
- Vi sier fra hvis føreren blir distrahert.
- Vi tenker at “det går sikkert bra” er en plan.
